Vi har eksperimentert med forskjellige måter å varme opp vann med vedovnen vår opp gjennom årene. Opprinnelig hadde vi en liten vedovn, og jeg satte inn et kobberrør fra en gammel metallmørtelboks som jeg kjøpte på militærets overskuddsbutikk. Den rommer omtrent 3,5 liter vann og fungerer utmerket som et frittstående system for våre små barn å bade med. Den gir nok vann til å helle over oss i dusjen. Etter at vi bygde vår mini-murovn, byttet vi til å varme opp vann i en stor kjele på den store kokeplaten vår, og deretter satte vi varmtvannet i en vannkanne installert i dusjen. Dette oppsettet gir omtrent 3,8 liter varmt vann. Det fungerte fint en stund, men som mange ting som skjer når barnet ditt blir tenåring, trenger vi en oppgradering for å opprettholde hygienen og moralen i våre urbane hjem.
Mens jeg besøkte noen venner som har bodd utenfor strømnettet i flere tiår, la jeg merke til deres vedovns termosifon-vannvarmesystem. Dette er noe jeg lærte om for mange år siden, men jeg har aldri sett det med mine egne øyne. Å kunne se et system og diskutere dets funksjoner med brukerne utgjør en stor forskjell for om jeg skal jobbe med et prosjekt – spesielt et som involverer rørleggerarbeid og oppvarming. Etter å ha diskutert prosjektdetaljene med venner, var jeg trygg på å prøve det selv.
I likhet med våre utendørs solcelledusjer, bruker dette systemet termosifoneffekten, der kaldt vann starter på et lavt punkt og varmes opp, noe som får det til å stige og skape en sirkulerende strøm uten pumper eller trykkvann.
Jeg kjøpte en brukt varmtvannsbereder på 135 liter av en nabo. Den er gammel, men lekker ikke. Brukte varmtvannsberedere til slike prosjekter er vanligvis enkle å finne. Det spiller ingen rolle om varmeelementet går ut eller ikke, så lenge de ikke lekker. Den jeg fant var tilfeldigvis propan, men jeg har brukt gamle elektriske og naturgassbaserte varmtvannsberedere før også. Så bygde jeg en hevet plattform i varmtvannsskapet vårt, slik at tanken er høyere enn komfyren vår. Det er viktig å ha den over komfyren, da den ikke vil fungere så bra hvis tanken ikke er over varmekilden. Heldigvis var det skapet bare noen få meter unna komfyren vår. Derfra er det bare et spørsmål om å legge rørene til tanken.
En typisk varmtvannsbereder har fire porter: én for kaldtvannsinntak, én for varmtvannsuttak, en trykkavlastningsventil og et avløp. Varmtvanns- og kaldtvannsledninger er plassert på toppen av berederen. Kaldt vann kommer inn fra toppen; beveger seg til bunnen av tanken, hvor det varmes opp av varmeelementer; deretter stiger det til varmtvannsuttaket, hvor det strømmer til husets vask og dusj, eller sirkulerer tilbake i tanken. En trykkavlastningsventil plassert på oversiden av berederen vil avlaste trykket hvis tanktemperaturen er for høy. Fra denne trykkavlastningsventilen er det vanligvis et CPVC-rør som fører til avløpsområdet under eller bort fra huset. Nederst på berederen gjør en avløpsventil at tanken kan tømmes om nødvendig. Alle disse portene er vanligvis ¾ tommer i størrelse.
I vedovnssystemet vårt lot jeg varmtvanns- og kaldtvannsportene være på sin opprinnelige plassering oppå varmtvannsberederen, og de utfører sin opprinnelige funksjon: å levere kaldt og varmt vann til og fra tanken. Deretter la jeg til en T-kobling til avløpet, slik at det er ett utløp for at avløpsventilen skal fungere ordentlig, og et annet utløp for rør som bringer kaldt vann inn i vedovnen. Jeg la også til en T-kobling til sikkerhetsventilen, slik at ett utløp holder sikkerhetsventilen i gang, og det andre utløpet fungerer som varmtvannet som returnerer fra vedovnen.
Jeg endte opp med å redusere ¾”-koblingen på tanken til ½” slik at jeg kunne bruke standard fleksible kobberrør til å føre vannet fra tanken gjennom bokhylleveggen vår til vedovnen vår. Det første varmtvannsberedersystemet vi bygde var for den lille murovnen vår. Jeg brukte kobberrør hele veien gjennom murveggen i ovnen og inn i det sekundære forbrenningskammeret. Vannet ble varmet opp i rørene og strømmet ut av murverket. Ovnen er i en stor syklus. Vi har konvertert til en vanlig vedovn, så jeg kjøpte en ¾” Thermo-Bilt rustfritt stålspiralinnsats i stedet for å bruke kobberrør i brenneren. Jeg valgte stål fordi jeg ikke tror kobber vil holde i hovedforbrenningskammeret til en vedovn. Thermo-Bilt produserer spoler i forskjellige størrelser. Vår er den minste – en 18” U-formet kurve som monteres på innsiden av sideveggen på ovnen vår. Spoleendene er gjenget, og Thermo-Bilt inkluderer alt nødvendig utstyr for installasjon, til og med et bor for å skjære to hull i ovnsveggen og en ny sikkerhetsventil.
Spoler er enkle å installere. Jeg boret to hull bak på ovnen vår (du kan gjøre sidene hvis retningen er annerledes), førte spolen gjennom hullene, festet den med mutteren og skiven som fulgte med, og festet den til tanken. Jeg endte opp med å bytte til PEX-rør for noe av rørene til systemet, så jeg la til to 6-tommers metallbeslag til endene av spolene for å holde plast-PEX-en unna varmen fra ovnen.
Vi elsker dette systemet! Bare fyr i en halvtime, så har vi nok varmtvann til en luksuriøs dusj. Når været er kaldere og peisene våre brenner lenger, har vi varmtvann hele dagen. På dager da vi hadde peis i noen timer om morgenen, syntes vi vannet fortsatt var varmt nok til en dusj eller to sent på ettermiddagen. For vår enkle livsstil – inkludert to tenåringsgutter – er dette en enorm forbedring i livskvaliteten vår. Og selvfølgelig er det tilfredsstillende å varme opp huset vårt og få varmtvann samtidig, alt ved bruk av ved – en uberørt fornybar energikilde. Lær mer om vår urbane gård.
I 50 år har vi hos MOTHER EARTH NEWS jobbet for å beskytte planetens naturressurser samtidig som vi hjelper deg med å spare økonomiske ressurser. Du finner tips om hvordan du kutter ned på oppvarmingsregningene dine, dyrker ferske, naturlige råvarer hjemme og mer. Derfor ønsker vi at du skal spare penger og trær ved å abonnere på vår miljøvennlige automatisk fornyende spareplan. Betal med kredittkort, så sparer du ytterligere $5 og får 6 utgaver av MOTHER EARTH NEWS for kun $14,95 (kun USA). Du kan også bruke alternativet «Send meg faktura» og betale $19,95 for 6 avdrag.
Publisert: 04.07.2022


